Sydney dag 3

I dag våknet Erik med konsekvensen av de siste klimaforandringene og har snørret seg gjennom dagen. Vi har av den grunn gjort lite og kun ruslet litt i nærområdet. Vi har vært en tur på butikken og proviantert litt og ellers sett på norsk nett-tv og film på hotellrommet.

Erik er i kjempeform

Film og godis

Tv på alle greiene

Vi satser på at bihulene til Erik samarbeider i morgen for da har vi planer om å komme oss opp og ut tidlig for å rekke å være turister hele dagen.

Sydney dag 2

Vi begynte dagen med en rusletur gjennom Woolloomooloo ( Ja, med 8 o'er), uttale som illustrert her:

Bare si det i raskt tempo

Dette er et område som for ikke så altfor lenge siden var et såkalt slumområde og har siste tiår gjennomgått en stor forandring til nå nesten et litt sossete område. Særlig nede ved havnen der det er litt som på Tjuvholmen hjemme i Oslo. Litt lenger inn i gatene var det likevel fortsatt preg av historien, med flere uteliggere og triste skjebner. Noe vi har lagt merke til her i Sydney er at de har "alkoholfrie soner" her og der på offentlige steder. Store deler av Woolloomooloo var alkoholfritt, men de hadde sine papirposer tett på kroppen likevel.

Vi besøkte en pai- og pølsekiosk, nemlig Harry's Cafe de Wheels, som ble åpnet helt tilbake i 1938 og har vert åpen siden, med unntak av da Harry var i aktiv tjeneste for militæret. Kiosken er kjent for å ha servert enkel mat til alle mulige slags mennesker fra Frank Sinatra til Pamela Anderson. Så da kunne ikke vi være dårligere og stoppet for en snack.

Pie and peas fristet ikke selv om det er spesialiteten, så det ble hotdog med mash

Etter å ha vandret rundt og sett på Finger Wharf, et gammelt verft som var truet av rivning til arbeiderne selv tok affere og reddet det, og i dag fremstår som en moderne marina med restauranter og cafeer, samt leiligheter i luksusklassen. Den gamle strukturen er restaurert og beholdt slik den var.

Finger Wharf

Turen gikk videre til diverse museum og kunstprosjekter som vi beundret stort utenfra, før vi endte på den lokale pub'en i Woolloomooloo. Da var vi så nær King Cross som er kjent som et festområde, at vi tenkte vi måtte ta turen. Det var en kjempeskuffelse. Der var det store nattklubber og utesteder over flere etasjer, samt et utall av strippebuler og andre lugubre fasiliteter. Kan sikkert være artig det, om det er det man er ute etter, men vi hadde heller lyst å finne pub'er med sjel og ruslet videre mot det regnbuefargede strøket. Der pleier det alltid å være hyggelig.

På veien begynte vi å bli lystne på middag og støtte på en restaurant som så fristende ut, Universal av Christine Manfield, som i følge hun selv er "one of Australia's most celebrated chefs". I vår turistbok beskrevet som en god fusion-restaurant med retter som skal deles. Det hørtes jo godt ut og vi stilte oss opp for å få bord. Therese følte seg plutselig svært lite pen i tøyet og vi var usikre på om vi egentlig fikk bord i det hele tatt. Det viste seg at vår bekymring var helt uten grunn og vi ble mottatt med slik varme og service at våre norske hjerter ble nesten ille til mote. Konseptet var enkelt - selv om Bjørn Kjos svettet litt der han lå i lommen da vi sveipet over prisene. Det er da ikke hver dag vi skeier ut, så vi hoppet bukk over budsjettet resten av kvelden. Vi valgte fem retter som vi delte og Erik slo til med dessert til slutt. Vi har prøvd å huske hva vi spiste og det var ca dette:

Kingfish sashimi med grillet ål og limegele

Grillet mørbrad med syrlig salat, mandarin og cashewnøtter

And szechuan med kamskjell

Kaninkjøtt og potet i noe vi har glemt

Viltkjøtt med linser og geitost-sigar

Maten falt i smak, med unntak av mørbraden som vi syns hadde for mye syrlighet til at resten av smakene kom godt nok frem og vi svarte ærlig da kelneren spurte hva vi syns. Etter en kort samtale med kokken kom han tilbake og fortalte at det var slik retten skulle være, men siden den ikke falt i smak så ble den ikke med på regningen. Beskjedne nordmenn som vi er, fullstendig uvant med så god service, prøvde vi å trekke tilbake det vi hadde sagt, men det var ifølge kelneren ikke noe vi skulle tenke på, for man skulle nyte alle rettene, det var konseptet til kokken. Rettene var ellers helt nydelige, og noe utfordrende for smaksløkene. Veldig spennende opplevelse. Desserten til Erik var helt fantastisk og også kåret til Australias beste dessert tidligere.

Gaytime goes nuts - iskrem, karamellparfait, sjokolade og saltede og karamelliserte hasselnøtter

Mette og lykkelige labbet vi videre til en "hemmelig" pub som lå i en sidegate uten skilt og bak en anonym dør. Vi fant det omsider, og det var vi ikke akkurat alene om, så helt hemmelig var det nok ikke. 

Ferskpresset eplemos med valgfri sprit

Elg i solnedgang

Det var nesten fullt og god stemning. Vi drakk blant annet en lokal spesialitet, en epledrikk, og ble venn med flere utstoppede dyr som var rundt om i lokalet.

Sydney dag 1

Etter ankomst Sydney tidlig en tirsdags morgen med litt regn i luften tok vi toget inn til sentrum, og fant raskt hotellet vårt som foreløpig leverer på alle punkter, de har til og med gratis wifi til oss. Med ankomst hotellet rundt kl 08 om morgenen var som forventet ikke rommet vårt klart enda, men ved en svært gledelig vri ble vi oppgradert til et litt større rom, der vi fikk sjekket inn med en gang. Vi benyttet da anledningen til å plusse på søvnen noen timer, noe som gjorde svært godt.

Klimaet har endret seg ganske mye siden forrige by. Det er ikke klamt i luften lenger og temperaturen er lavere. Et av de første synene i byen var en dame i ullkåpe. Det føler vi er å ta i, selv om en genser er lurt å ha på kvelden. De har tydeligvis en litt annen standard. Etter en hvil var vi så omsider var klare for å titte litt på denne byen og da hadde til og med solen kommet frem, og været var straks litt mer likt det man forventer fra disse trakter. Vi bor rett ved Hyde Park (jada, engelskmennene vet å sette sine spor) og vi startet vår vandring der.

Anzac memorial

Anzac memorial ligger i begynnelsen av Hyde Park og er et minnesmerke for falne under WW1. Inne i bygget er der en gullstjerne for hver døde fra både New Zeland og Australia. Videre gikk vi til Avenue of Trees.

Avenue of Trees - Where's Waldo?

I den andre enden av Hyde Park finner man Archibald Memorial Fountain, og Marys Cathedral. Denne katedralen ble bygget i gotisk stil over flere år fra 1856 til endelig helt ferdig i 1928. De høyeste spirene kom imidlertid ikke opp før år 2000.

St Marys Cathedral og Archibald Memorial Fountain. Therese poserer med det asiatiske bildetegnet.

St Marys Chathedral 

Veien gikk videre gjennom byens grøntarealer og vi passerte Art Gallery of New South Wales på veien. Sydney ligger nemlig i staten New South Wales, så sånn sett gir det god mening.

Art Gallery of NSW

Vi gikk langs kystlinjen videre med flotte Royal Botanic gardens på den ene siden og lukten av sjø på den andre til det endelige målet ble skimtet i det fjerne.

Sydney Operahouse og Sidney Harbor Brigde

Nemlig det eneste operabygget som kan måle seg med vårt hjemlige hva arkitektur angår, og det var virkelig et flott syn.

Kanskje det vanligste motivet i Sydney - på trappene til Operaen

Der fant vi også operabaren som ligger nydelig til nede vet havet og koste oss med solnedgangen bak Sydney Harbour Brigde. Og ved slike anledninger skal man ifølge turistboka unne seg et godt glass til. Vi har da følgt boken hele turen og da er det ingen grunn til å avvike her.

Med solen i ryggen og flott utsikt til Operaen

Eriks ivrige borddame

Ettersom sulten så begynte å gnage gikk vi avgårde for å finne middag, og etter litt vandring fant vi et sted som etter hvert viste seg å være et slags casino, vi fikk uansett spist et godt måltid uten særlig mange andre til stede.

På veien hjemover mot hotellet ramlet vi forbi en Comedy Cellar, der showet allerede var i gang. Vi lot oss ikke be to ganger og gikk ned for å teste den australske humor-scenen. Det viste seg at det var en slags amatørenes aften, noe som kom klart frem hos den første komikeren vi så på, det tok seg dog gledelig opp med en rett så morsom kar til slutt. Bartenderen mente at vi burde komme tilbake mot slutten av uken fordi showene blir bedre og bedre, så vi får vurdere det om vi får tid.

Singapore - Sydney

Da var vi kommet frem til vår siste dag i Asia for denne gang. Siden flyet vårt sørover ikke skulle gå før kl 20:15, sjekket vi ut av hotellet og dro på en siste utforskningstur av Singapore. Vi kan trygt si at det fortsatt er mye igjen som vi gjerne skulle sett av denne byen, dessverre rekker vi ikke alt. Anbefaler andre reisende om å sette av lenger tid enn vi hadde.

Første punkt var Newton Food Centre, som dørmannen på hotellet mente var Singapores beste Hawker Centre. På et Hawker Centre er det et stort antall bord man kan sitte ved, omkranset av et utall av boder hvor man kan kjøpe diverse mat. Maten falt vel sånn passe i smak, vi prøvde en lokal rett med ganske så godt tilbehør rundt noe som minte om en litt dvask fiskekake.

Matrett med dvask fiskeklump oppe til høyre

Om man skal oppsummere matopplevelsene våre i de tre asiatiske landene vi har vært i, er landet med den beste maten definitivt Thailand. Både gatematen og cafe/resturantmaten falt for vår del best i smak der, og da særlig i Bangkok der man gikk fra den ene gode smaken til den neste.

Videre gikk turen ned mot Marina Bay Sands, en øy som skal være en slags fremtidsvisjon. Vi startet dog på fastlandet med besøk hos Esplanade, en enorm bygning som arkitektonisk er en hyllest til Durian-frukten.

Durian/Esplanade og Erik

Durian er en merkelig frukt som vi har møtt på i flere av landene her nede, riktig modnet skal den være rett så søt og god, men frukten lukter helt forferdelig. Av denne grunn er den forbudt på metroen (de har egne skilt med "No durians"). Therese mente allikevel at det var en god idé å prøve seg på en durian-is siden alle skryter av denne frukten. Etter at hun innså at hun måtte lukte på den hver gang hun løftet den mot munnen havnet hele isen ganske snart i søppeldunken. Smaken var vel heller ikke så god som folk påstår. Therese vil faktisk gå så langt som å på det sterkeste fraråde å i det hele tatt vurdere å smake eller lukte på Durian.

Fremtidsbyen sett fra havnen

Vi vandret bortover promenaden og oppdaget snart store forberedelser til kinesisk nyttår, "tet". Det er helt klart mange som skal delta i feiringen.

Bygger scener og lager dekorasjoner

Det ventes en del publikum

Videre krysset vi Helix Bridge, en struktur som visstnok ser meget imponerende ut opplyst i led-lys om kvelden, midt på formiddagen i fullt solskinn var den sånn passe. Der så vi også det berømte Lotusbygget, som var ganske flott også for oss uten mastergrad i arkitektur.

Helix Bridge og Erik som dundrer avgårde

Lotusbygget

Videre over til Marina Bay Sands skulle vi, etter å ha tittet litt på shoppingen og den innendørs skøytebanen uten is (så ikke ut som det var så glatt heller), enkelt finne veien over til prosjektet Garden by the bay i følge vår guidebok. Så enkelt var det slett ikke.

Verdens første flytende Louis Vuitton-butikk

Lyst til å skøyte på fliser uten å fryse?

Stemningen sank i takt med tiden som gikk, og Erik ville helst "dra hjem og drite i hele dritthagen". Til slutt kom vi oss frem og det var rett så fint der, med blant annet enorme "fremtidstrær". Vi kunne også se Singapore Flyer, som er verdens største pariserhjul, ca 20 meter høyere enn London Eye.

Fant endelig veien

Singapore Flyer

Ettersom vi hadde litt problemer med rutevalg hadde vi ikke stort med tid til å utforske dette ettersom tiden var inne for å dra tilbake til hotellet og hente bagasjen og sette nesen mot flyplassen. Etter en kort runde kan vi fastslå at det ligner på et fusjon av en film om romvesen fra tidligere tider og flotte planter og blomster.

Nærmer seg landingspunktet for UFO'er

Botanisk hage med ekte og mindre ekte vekster

Etter å ha stått på bussen, metroen, metroen igjen og til slutt på skytrain'et på flyplassen var det deilig å bli kvitt bagasjen på flyplassen. Det virket som om det var litt på nåde at vi kom med flyet, ettersom damen i innsjekkingsluken på død og liv skulle se visakortet som reisen var betalt med. Dette kortet eksisterer ikke lenger ettersom det for lengst har blitt byttet ut med et nytt kort. Ikke aner vi hva hun skulle med dette, reisen var jo for lengst betalt og vi kunne fint dokumentere hvem vi var med våre pass. Hva om noen andre hadde kjøpt reisen til oss? Skulle vi da dratt hjem og hentet de? Etter å ha konsultert med sjefen sin fant hun allikevel ut at vi fikk lov å fly.

Etter å ha løpt flyplassen rundt for å prøve å bruke opp våre Singaporske Dollar (som ikke er så lett ettersom det ikke er lov å ha med seg mat av noe slag inn i Australia) klarte vi til slutt å innse at vi er elendige på shopping og fikk vekslet inn resten i Australske Dollar.

Selve flyturen ble foretatt av British Airways, som logisk nok flyr mellom sine to tidligere kolonistater. Flyet var et stort  to-etasjers Boeing 747-400, med gode fasiliteter. Innimellom en hostende inder ute til venstre, en skrikende baby et sted fremme til høyre og en ubrukelig gneldrete familie på raden bak fikk Erik faktisk sovet 1-2 timer. Therese sov litt mindre. Rett før landing i Sydney fikk vi beskjed om at dersom vi hadde problemer med å puste inn insektsspray burde vi dekke til munn og nese for hele flyet skulle nå sprayes ned ifølge australske lover. Deretter ble både folk og kabin neddusjet og vi ankom vår destinasjon nesten desinfiserte til tollernes fornøyelse. Hva den søte hunden som snuste over oss etter landing synes får vi aldri vite, for det var heldigvis ikke hos oss den stoppet. Flyturen tok drøye 7 timer, pluss 3 timer tidsforskjell, slik at vi nå ligger 10 timer foran dere der hjemme.

Singapore dag 4

I dag har vi vandret avgårde på søndagstur, gode nordmenn som vi er, og vi fikk dekket rundt 2 mil av Singapors villmark.

Turen vi skulle gå var det man her kaller Southern Ridges som i realiteten er en samling av svært forskjellige turer knyttet sammen med mer eller mindre forståelig skilting. Vi startet fra MRT stasjonen, og vandret avgårde med endedestinasjon Mt. Faber. Underlaget varierte fra natursti, dvs sti i skogen, til flotte trebroer, metallkonstruksjoner og asfaltert vei og trapper. 

Erik på "Krigsstien"

Vi gikk igjennom botanisk hage

Her ser du forest walk der apene bor rundt løypa

Hver av disse løypene har forskjellig tema, som krigshistorie, apekikking og fugletitting. Vi så heldigvis ingen aper, skrekken fra drittapene på Ko Lanta sitter fortsatt i for Therese. Vi fikk derimot lært om hvordan 2. verdenskrig utspilte seg her i Singapore, som en kamp mellom England, Japan og Malaysia. Vi fikk også sett veldig mange forskjellige søte fugler i alle regnbuens farger. 

Ikke så fargerik, men svært så menneskekjær

Therese går "Hendersons Wawe"

Utsikten bedrer seg jo høyere vi kommer

Erik tester solmulighetene

Det ble varmt etterhvert, og det viste seg at en halv flaske vann ble litt i minste laget på en slik tur. Gleden var derfor stor når vi etter to timers gange fant toppen med en liten bistro hvor vi kunne leske oss. Sultne var vi også etter en litt for liten frokost. Etter påfyll av energi tok vi toppen med storm før vi gikk siste del av løypa ned til en ny MRT stasjon og satte kursen hjem.

Nesten på toppen

Therese viser muskler etter å ha besteget Mt. Faber på hele 105 moh.

Vel tilbake på hotellet fikk vi gjort turens andre klesvask, som sammenfalt veldig bra med at vi samtidig kunne se super-serberen Novak Djokovic leke seg til en ny seier i Australian Open. Vi har ikke fått vasket klær siden Bangkok, så posene var fulle. Hotellet her hadde heldigvis både vaskemaskin og tørketrommel til en rimelig penge i fellesområdet. Erik passet maskinene og så på tennis, siden det også så beleilig var tv på vaskerommet, samtidig som badeanden fikk svømt noen lengder i bassenget.

Nå har vi mange rene klær igjen og er klar for å krysse ekvator mandag.

Singapore dag 3

Denne dagen var satt av til å utforske "The Colonial District" for å utforske hvilke fotavtrykk britene har etterlatt seg i denne fremtidsrettede byen.

Etter ankomst i riktig område gikk vi rett på Singapore Art Museum og som de ivrige museums-menneskene vi er tok vi det obligatoriske bildet og marsjerte videre.

Kunstmuseum

Vi inntok deretter en lang brunch på en tysk restaurant der vi fikk med oss slutten av storkampen Melbourne-Sydney, samt kvinnefinalen i Australian Open fra samme by. Vår hviterussiske venninne sørget for europeisk seier over Asia.

Neste stopp var erverdige Raffles Hotel, der koloniserende briter har kost seg i hundrevis av år. Dette er stedet som fant opp drinken Singapore Sling, så i historieforskningens ånd måtte vi jo innta en selv. Konseptet her er at man kjøper en Singapore Sling til 150 NOK pr stykke og med på kjøpet får man den eneste muligheten til å forsøple i ellers så ryddige Singapore.  Det står nemlig haugesvis av uskrellede peanøtter over alt, og britene synes det er hysterisk artig å skrelle disse og hive avfallet rett på gulvet.

Vi nøyde oss med 1 drink her.

Den berømte drinken og peanøtter til å kaste rundt seg

Lykkelige over å lære historie

Litt av gulvet 

Turen fortsatte ned mot Clarke Quay, der vi på veien fikk se City hall, som nå er under oppussing og diverse andre bygg britene fikk satt opp i sin tid. Utsikten mot havnen var flott, med enorme arkitektoniske varianter som var vanskelig å ta bilder av.

Vakkert opplyst

Gammelt møter nytt

Ærverdig gammelt bygg i nye farger

Dagens tur endte i Clarke Quay, som er et festlig område i pastell med diverse barer og diskotek, samt livemusikk her og der.

Clarke Quay i pastell