Reykjavik - Oslo

Siste turdag var kommet og vi stod tidlig opp og fikk oss litt hotellfrokost før det bar av stede ut i regnet med minibuss. Det viste seg at minibussen vi hadde forhåndsbestilt bare skulle kjøre noen kvartaler til et torg i nærheten der vi ble overført til en større buss.
Etter kjøreturen i ordentlig drittvær ut til flyplassen fikk vi brukt opp være siste kronur og ventet på at Bjørn Kjos skulle frakte oss trygt tilbake til gamlelandet. Det klarte han som vanlig.

Avslapping på Keflavik Airport

Det var overraskende godt å komme hjem, til en leilighet som har klart seg fint. Vi er nå hjemme igjen etter å ha vert på reisefot i nesten to måneder. Vi har hatt det så bra, og opplevd så mye. Vi har hatt temperaturer fra -6 til +38 grader. Vi har hatt snø, regn og sol. Vi har smakt på mat laget rett foran oss på kull i en gate, og flott restaurantmat. Vi har møtt en hel haug med mennesker og er mange erfaringer rikere. Vi har badet i sjø, vann, basseng og laguner. Vi har gått flotte turer langs verdenskjente strender og på mindre kjente fjell. Vi har festet. Dette har vært en fantastisk og minnerik tur og det har vært artig å dele den med dere her på bloggen. Takk til alle som har vært innom og lest. Kanskje vi en dag kan legge ut på en ny reise, men for nå blir det ikke flere innlegg. Turen er over. Vi er hjemme.

Reykjavik dag 4

Vi var nå alene igjen de siste turdagene, og denne siste hele dagen ble stort sett brukt til avslapping og generell daffing. Vi tok oss dog en siste sightseeing-tur for å se litt mer på sentrum og særlig den imponerende Hallgrímskirkja. Dette er Islands største kirke, 75 meter høy. Fasaden er svært imponerende, og foran kirken står selveste Leiv Erikson som oppdaget USA. Iallefall ifølge påskriften på statuen. Det kan jo være en og annen indianer som er uenig. Statuen var faktisk en gave fra USA til Island i anledning Alltinget  sitt tusenårsjubileum. 

Erik, Hallgrim og Leiv

Utsnitt av kirken

Inne i kirken er det mer diskret enn utenfor. I følge plansjene skal det illustrere lys og enkelhet. Enkelt var det i allefall, for med unntak av imponerende kuppel og takhøyde, var det lite fiksfakseri og pynt, kun lysestaker og noen lysegrønne benker, som sikkert skulle minne om nordlyset.

Vi støttet også kirken med noen kronur og tok heisen opp til toppen for å titte ut over resten av byen. Derfra kan man faktisk se hele Reykjavik. Været var sånn passe, så bildene ble deretter. Utsiktspunktet var fra selve klokkene i tårnet som var innendørs, og noen trapper opp der man sto i frisk bris og nytte synet.

Reykjavik 1

Reykjavik 2

Reykjavik 3

Reykjavik 4

Etter denne eskursjonen gikk vi gatelangs i sentrum. Sentrum i Reykjavik er ikke så stort, men består av mange smale gater og trehus. Det er tydelig at turisme er hovednæringen, for de fleste butikkene selger typiske turistsaker som lundefuglebamser og ullgensere. I tillegg er så godt som alle du treffer på engelsktalende eller norsktalende. Ja, og en og annen asiat da. De er jo overalt.

Etter litt vandring og litt cafe begynner vi å kjenne på at turen snart er slutt og lusker så tilbake til hotellet for å pakke og gjøre oss klar for å komme hjem. Når vi tenker over det, så skal det også bli godt å komme hjem, og ikke minst, ha kjentfolk rundt seg.

Reykjavik dag 3

Våre venners siste dag på Island begynte litt tregere, men vi fikk til slutt sjekket ut av hotellet alle sammen. Vi to trillet koffertene våre tre kvartaler ned gaten til vårt nye hotell mens våre venner stablet sine inn i to taxier, og kort tid etter var vi på vei til den blå lagune.

Blått vann og lavastein

Den blå lagune er nok kjent for de fleste, men for sikkerhets skyld; det er et geotermisk spa og vannet der er egentlig spillvann fra Svartsengi kraftverk. Kraftverket henter svært varmt vann fra grunnen, som er naturlig oppvarmet av lavagrunnen og bruker det til å skape kraft i turbinene. Vannet som er til overs går ut i lagunen og skaper fryd og gammen for turistene. På grunn av høy temperatur er det ideelt for en type alger å leve der, og dette i tillegg til hvite kiselutfellinger gjør at vannet blir turkis, eller helt helt lyseblått. Vannet skal være bra for de som har hudlidelser, deriblant psoriasis. Vi derimot var der kun for hyggen, og vi koste oss i timesvis i det enorme badeområdet.  Det er også mulighet for å prøve en ansiktsmaske som inneholder sunne greier for huden. Gruppen ble raskt delt i to, det var kun halve gruppen som ønsket dette. Det var også en kiosk ute i lagunen som kunne servere det meste av kalde drikker og is, og da var lykken komplett.

Vi var ikke helt alene 

Cafe og lagune

Hvit kisel 

Etter badingen kom hverdagen så altfor raskt og det var på tide å ta farvel med våre venner. Det var et sørgelig øyeblikk. De dro videre ut til flyplassen mens vi to satte oss på bussen tilbake til sentrum der vi tok en særdeles rolig kveld. Vi tok med oss en pizza og godteri og det ble innekveld og film for vår del.

Reykjavik dag 2

Vi kom oss friske og raske opp til frokost til tross for gårsdagens festligheter og Therese og Christopher dro av gårde til Hertz (som ikke selv vet hvor de holder til) for å hente 2 stykk firehjulstrekkere som vi brukte til å utforske deler av sagaøya. De fulgte kartet på Hertz sin egen app for å finne fram. Da de hadde gått til adressen som var oppgitt, en helt ok gåtur på ca 15 min, sto de rett utenfor et privathus. Etter massiv googling og etterforskning viste det seg at Hertz faktisk var ute ved innenlandsflyplassen. Det vil si 40 min gange til, og kryssing av innfartsveien. Så da ble det taxi. De prøvde å gjøre Hertz oppmerksom på at de selv oppgir feil adresse, men det var for døve ører. "Nei, det er ikke der vi er", var svaret. Nei tenk, det har vi forstått. Uansett fikk vi to store biler, noen var mer begeistret enn andre, og kunne legge ut på tur.

At 2/3 av Islands befolkning bor i Reykjavik og omegn kom tydelig frem så fort vi kom litt lenger ut av byen, for der bodde det ingen noe sted.
Første stopp var Þingvellir nasjonalpark, en del av Unescos verdensarvliste og stedet der islendingene holdt sitt første landsting. Vi fikk også sett Islands største innsjø, og lærer-Trine fikk fornøyd kjøpt seg noen informative bøker, blant annet Edda - og endatil på norsk.

Bente og Randi i sprekken

Hele laget foran Islands største innsjø

Enhver anledning er en anledning til utvikling

Vi kjørte videre i nasjonalparken og fant Öxarárfoss på anbefaling fra Jon, der det (forhåpentligvis) var innspilling av en morbid film, ettersom det lå både poser av blod og store økser ved fossen. Stabilt.

Öxarárfoss og galni folkur

Vi satte deretter kursen mot Haukadalur, en dal inneholdende det berømte naturfenomenet geysir. På veien dit fikk vi virkelig testet firehjulstrekken på bilene med kjøring på både gjørme og vann. Therese frydet seg da hun til og med fikk kjøre rett over en liten elv. Bente og Are Stian drev positiv oppbakking fra baksetet, og hadde nok litt lyst å kjøre selv, innerst inne. Det gikk utmerket og vi fikk humpet oss helt frem til geysirland. Vi fikk i oss litt turistfellemat og gikk så over veien for å beskue sprøytende vann.

Marius tar på låge byggverk

Geysiren Geysir (som har gitt navn til dette fenomenet) er for tiden i ro i mangel på jordskjelv, men dens noe mindre nabo Strokkur har jevnlige utbrudd ca hvert femte minutt. Strokkur skuffet ikke og vi fikk observert flere artige utbrudd. Fascinerende å se naturkreftene i all sin prakt!

Hætt vatten

Ventetiden ga rom for å tenke over viktige saker

Strokkur in action

Lukten fra myrer og småkokende bekker nedenfor kunne man dog vært foruten. En ekstrem prompelukt ala råtne egg.

Islands ekleste lukt

Den søteste Geysiren

Neste punkt på turen var mektige Gullfoss. Fossen har en høyde på 32 meter fordelt på to fall, med et juv nedenfor på hele 70 meter.

Gullfoss

Litt slitne etter all reisingen tok vi så turen ned igjen til Laugarvatn der vi fikk byttet til badetøy og kastet oss ut i varmt vann. Bassenget der var ikke oppvarmet av naturlige kilder, men kjentes veldig godt ut for det. De hadde dog noen badstu-lignende rom oppvarmet med fiseluktende gass. Vi likte vannet bedre, selv om dampen skulle være innmari sunt for huden. Temperaturen i disse badstuene ble helt styrt av naturen og kunne plutselig stige til altfor varmt. Moder jord har full kontroll på termostaten. Eller ingen kontroll, alt ettersom. Laugarvatn er en såkalt geotermisk innsjø, og blir varmet opp av de samme naturkreftene som badstuene og det var derfor ikke lov å svømme i vannet, i tilfelle man skulle plutselig bli posjert. De mer temperaturkontrollerte bassengene utendørs var både deilige og trygge.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur

Vel hjemme igjen på hotellet rakk Therese og Christopher akkurat å levere bilen og komme tilbake før vi hadde reservert bord for kvelden på Hamborgarafabrikkan, som overraskende nok har valgt å spesialisere seg på hamburgere. Hamburgerne var gode, og patymuggene med øl ligeså, selv om servicen ikke akkurat lå på samme nivå. Når klokken nærmet seg stengetid kjørte dog servitøren oss på byen, et artig tiltak, og hadde de lagt resten av servicen på samme nivå hadde de hatt en rett så bra restaurant.

Videre fikk vi festet langt ut i de små timer. Sagaøya er kjent for et henrivende natteliv, og nattklubbene stenger ikke før i morgentimene. Islendinger er glade i å feste, og de er glade i å stå i kø.

Reykjavik dag 1

Vel fremme på Keflavik ble vi møtt av nydelig vær med sidelengs regn, heldigvis en lagt mildere vind enn i Boston. En lokal skrue av en bussjåfør fikk oss inn til Reykjavik på drøye tre kvarter, og vi ble sjekket inn på hotellet av en britisk skrue. Dessverre var ikke rommet klart enda, så vi fortsatte i zombiemodus ned til nærmeste cafe. Etter litt venting der, og senere på hotellet, satt vi oss i resepsjonen helt til briten ble lei av oss  og stokket om på rommene slik at vi fikk låst oss inn til noen timer nødvendig søvn.

Etter bortimot 50 dager som venneløse var det nemlig tid for en aldri så liten reunion, og vi ventet spente på flyet fra Oslo da vi våknet igjen. Våre gode venner (i alfabetisk rekkefølge så ingen blir fornærmet) Are Stian, Bente, Christopher, Jon, Marius, Randi og Trine tok nemlig turen over for å feire vår siste helg på tur sammen med oss. Og gjensynsgleden var stor.

Etter å ha sjekket inn resten av troppene spaserte vi ned til Fiskmarkadurinn, for å nyte en fantastisk tasting-meny med fisk i alle former.

Forventningen er stor 

Filosoferer over retningen i livet

Nevner i fleng hval, sushi av laks, maki av tunfisk, sashimi av kamskjell, flyndre og laks, grillet laks, lettkokt torsk, i tillegg til noen fuglerettter, and og gås. Alle med nydelig tilbehør og vinpakke til.

Lykkelig gjeng

Sake og sushi

Dannet konversasjon

Stemningen var god, og kanskje tilslutt noe høylytt for våre naboer, som ikke viste samme entusiasme som vi. Alle disse rettene senere trillet vi fornøyde ut døren til en trivelig engelsk pub med både livemusikk og øl-rullett. Vår notoriske gambler av en venn vant selvfølgelig et knippe øl som ble distribuert rundt bordet, og etter en anbefaling fra en lokal endte det med en smak på det lokale stoffet "brennivin", som serveres som en shot. Det smakte forøvrig som det ser ut som, en blank shot, med akkurat litt for mye promille i.

Skål!

Boston - Reykjavik

Vi hadde avtalt med resepsjonen at vi skulle få sen utsjekking for å få sove litt lenger denne morgenen fordi vi etterhvert har forstått at å fly på natten ikke nødvendigvis gjør en så uthvilt. Dessverre hadde de i resepsjonen ikke videreformidlet dette til renholdsavdelingen, så de banket på til sedvanlig tid klokken halv ti. Om ikke annet fikk vi i alle fall en rolig morgen, med pakking og bading før vi entret Bostons gater. Siden den iskalde vinden fra første dag i Boston var tilbake passet det seg at dette var vår siste dag i USA. Etter å ha sjekket ut av hotellet hadde vi som vanlig alt for mange timer til overs før flyavgang. Vi hastet fra cafe til cafe,  og nesten jogget igjennom chinatown i den kalde vinden før vi til slutt ga opp og tok t-banen ut til Logan Internatinal Airport.

Et forfrossent farvel til Boston

Etter ytterligere timer med cafe og utforsking av terminal E, gikk vi ombord i vår gamle erkefiende Boeing 757-200, som denne gang var operert av Icelandair. Heldigvis hadde islendingene klart å pusse opp flyet sitt, slik at det var en langt bedre versjon enn skrapflyet til United Airlines.
Erik fikk sovet noen timer, mens Therese var like søvnløs da vi tidlig morgen islandsk tid nådde frem til Keflavik.

Boston dag 3

Boston er kjent som en studentby og har blant annet to av verdens mest prestisjetunge universiteter, nemlig Harvard University og MIT. Begge disse ligger rett over elven fra sentrum, i Cambridge. Harvard, og området rundt, skal være vakkert og interessant med sine små cafeer og butikker. Vi satte kurs for å oppleve vidunderet. Boka nevnte noe om at området hadde mistet noe av sin sjarme ettersom kjedene har kjøpt opp en del av disse små cafeene og laget en mer kommersialisert stil. 

Da vi kom fram var vi først litt usikker på om vi hadde kommet rett, men det hadde vi altså. Vi prøvde etter beste evne å finne en smule sjarm rundt der, men det nærmeste vi kom var Starbucks. For å ikke være så kjedelige valgte vi nabocafeen, som hadde akkurat like mye samlebåndprinsipp. Vi fikk da et godt måltid, og underholdning attpå. En av de ekstremt mange uteliggerne i området nektet nemlig å forlate stedet, så Harvard-politiet måtte komme å hjelpe til. Litt underlig at det er så mange hjemløse der, og så få i sentrum, så langt vi har observert, men det er sikkert en årsak bak. Etter mat, gikk vi inn på selve universitetsplassen og beundret de mange gamle byggene, som er plettfritt vedlikeholdt - sikkert takket være en del dumme ungdommers rike foreldre. 

Harvard University 

Harvard University

Vi fikk også sett statuen av selveste Harvard i egen person. Det betyr lykke å gni ham på skoen, noe som igjen førte til et utall av asiater i kø, så dere får nyte ham med et par tilfeldige asiater. Det var kaldt og vi hadde ventet lenge nok.

Harvard med blankpussede sko og to asiater 

Vi vendte etter denne ekskursjonen tilbake til hyggelige sentrum og Haymarket til litt målløs vandring, med pauser på cafeer og puber, ispedd litt irsk husmannskost og trubadurer.

I serien Erik tar på høye bygg - nå klokketårn

Han klapper også fuglen på monumentet til minne om George Thorndike Angell, en kjent advokat og dyreforkjemper i MA

Boston dag 2

I dag gikk vi "The Freedom Trail", en 2,5 miles gåtur gjennom Boston med stopp langs 15 historiske steder underveis.

Boston er en by fylt med historie, og siden vinden hadde lettet og temperaturen hadde krøpet over null ble det en rett så hyggelig tur. Vi fikk lære om frigjøringskampen fra kolonistene, og om Boston-massakren som var startskuddet for et fritt USA. 

Turen startet i parken Boston Common før vi vandret igjennom nesten hele Boston, deriblant Haymarket og sentrum, før vi endte i Charlestown.

Massachusetts State House

Her startet det hele, og dette er balkongen der uavhengighetserklæringen først ble opplest

Til minne om Bostonmassakren

Paul Reveres hus,  en av "sons of liberty"

USAs eldste marinefartøy i tjeneste, USS Constitution - blir kun brukt hver 4. juli og som  museum

I serien "Erik tar på høye bygg" -  Bunker Hill Monument

 En kuriositet med denne byen er mengden salt som blir brukt på veiene. Det kan virke som om de satser på å smelte vekk all snø og is med salt, fremfor å brøyte. Det fører jo til ekstremt mye griseri, og de stakkars bilene ser mindre pene ut. Skoene lider samme skjebne. Det positive er jo at veiene er så godt som tomme for snø, selv om de er like hvite men nå av saltlake.

Saltet bil

Saltflekkete fortau

Vi feiret en vel gjennomført tur med å smake litt på Samuel Adams øl, oppkalt etter en av  "Sons of Liberty".

Turen vel overstått

Vi tok så t-banen tilbake mot hotellet ettersom vi hadde vi sett en morsom fondue-restaurant i nabolaget vårt, og bestemte oss for å prøve denne. Ingen av oss har prøvd fondue-konseptet før, og det viste seg at det var rett så artig. Vi kjørte husets spesialitet, en 4-retters meny, bestående av forrett med brød/grønnsaker man dyppet i en cheddar/øl-blanding, deretter en salat (som man dessverre ikke kunne dyppe i noe), så hovedrett der vi fikk diverse kjøttbiter som vi stekte selv i den kokende gryten og spiste med ymse sauser.

Alt smaker bedre med ost

Koker hovedretten vår

Som avslutning fikk vi en bolle med varm sjokolade der vi dyppet blant annet jordbær (veldig godt), marshmallows og kaker (litt for mye av det gode).

Mmmmmm...

Boston dag 1

Til tross for nattens motarbeidelser fra United Airlines fikk vi noen få timer søvn slik at vi kom oss gjennom Logan International Airport og ut på gaten til noen deilige minusgrader. Heldigvis var det til tider sterk vind slik at det kjentes mer ut som -50. Forfriskende der altså, all rest av hjemlengsel kurert på et blunk.

Neida, det er ikke kaldt

Ved hjelp av transferbuss og t-bane fant vi enkelt hotellet, som til all hell hadde et rom klart til oss tidlig på morgenen slik at vi fikk lagt på søvnen med noen nødvendige timer. Rommet er stort og fint og har til og med en balkong som skal bli deilig å kose seg på i minusgradene.

Deler av Boston skyline

Da vi endelig fant igjen kreftene, satte vi kursen mot North and West end for å utforske det som skal være en smak av Italia, og er i følge boken vår verdt å oppleve. Det var veldig mange italienere der, kanskje ikke så overraskende. Det er et ganske så autentisk italiensk område, både på kultur og mat. Vi gikk en runde igjennom strøket før vi dro videre til sports-pub området rundt TD-garden, hjemmebanen til Boston Bruins og Boston Celtics. Vi fikk testet noen steder før vi tok banen hjem igjen, litt trøttere enn vanlig. Da vi kom hjem hadde sikkerhetslåsen på døren vår slått seg på innenfra, så vi kom ikke inn, og måtte ha hjelp fra vakter for å komme hjem. Det ordet seg likevel med spesialverktøyet han hadde, det var visstnok ikke første gang det har skjedd. Jaja, vi er iallefall trygge der inne, vi kommer jo knapt inn selv.

San Francisco - Boston

Siden dette var vår siste dag i San Francisco sjekket vi ut av hotellet og satte ut på en siste vandring ettersom flyet ikke gikk før sent på kvelden. Therese fikk sett igjen sine elskede sjøløver og vi fikk en fin spasertur langs alle pirene på vår siste sommerdag på noen måneder.

Vi bestilte en airport-shuttle fra hotellet og som vanlig med slike tjenester dukket minibussen lenge etter avtalt tid. Heldigvis tok kjøretiden til flyplassen ca 1/10 av oppgitt tid slik at vi allikevel kom til flyplassen i god tid. Vi sjekket inn på fortauet, noe som jo er helt normalt. Der betalte vi også 50 dollars for å få med bagasjen, dette kunne nemlig ikke inkluderes i billettprisen da vi bestilte på internett. Etter en treg sikkerhetskontroll med full kropps-scanning fikk vi oss en brokkolisuppe og var klare til avgang med United Airlines.

Innsjekking på fortauet

Etter å ha kåret Qantas til verdens beste flyselskap for noen uker siden kåres herved United til verdens dårligste. At disse i følge Skytrax skal ha samme servicenivå som SAS og Norwegian er helt på trynet. United er et bedrident flyselskap uten noen form for service. Ingen flyvertinner hilste på oss på noe tidspunkt, de var opptatt med å prate med hverandre og de hadde ingen form for service under hele flyturen. Forsinket var vi også. Kanskje ikke helt i Star alliance-klasse, vi stiller iallefall spørsmål ved deres medlemskap.

De flydde et eldgammelt Boeing 757-200, et fly som ikke lenger produseres. Etter avgang ble lyset dimmet og vi var klare for å få litt søvn ettersom det var morgen når vi ankom Boston. United ville det annerledes og valgte i stedet å sette på en eller annen dårlig film på alle 14-tommer billedrørs-tvene slik at kabinen da ble fullt  opplyst igjen. Trøsten får være at setet også fungerer som flytepute, bare å rive det løst på vei ut, og man slipper å klusse med redningsvest og slikt. God natt.

Erik prøver å sove