Reykjavik dag 2

Vi kom oss friske og raske opp til frokost til tross for gårsdagens festligheter og Therese og Christopher dro av gårde til Hertz (som ikke selv vet hvor de holder til) for å hente 2 stykk firehjulstrekkere som vi brukte til å utforske deler av sagaøya. De fulgte kartet på Hertz sin egen app for å finne fram. Da de hadde gått til adressen som var oppgitt, en helt ok gåtur på ca 15 min, sto de rett utenfor et privathus. Etter massiv googling og etterforskning viste det seg at Hertz faktisk var ute ved innenlandsflyplassen. Det vil si 40 min gange til, og kryssing av innfartsveien. Så da ble det taxi. De prøvde å gjøre Hertz oppmerksom på at de selv oppgir feil adresse, men det var for døve ører. "Nei, det er ikke der vi er", var svaret. Nei tenk, det har vi forstått. Uansett fikk vi to store biler, noen var mer begeistret enn andre, og kunne legge ut på tur.

At 2/3 av Islands befolkning bor i Reykjavik og omegn kom tydelig frem så fort vi kom litt lenger ut av byen, for der bodde det ingen noe sted.
Første stopp var Þingvellir nasjonalpark, en del av Unescos verdensarvliste og stedet der islendingene holdt sitt første landsting. Vi fikk også sett Islands største innsjø, og lærer-Trine fikk fornøyd kjøpt seg noen informative bøker, blant annet Edda - og endatil på norsk.

Bente og Randi i sprekken

Hele laget foran Islands største innsjø

Enhver anledning er en anledning til utvikling

Vi kjørte videre i nasjonalparken og fant Öxarárfoss på anbefaling fra Jon, der det (forhåpentligvis) var innspilling av en morbid film, ettersom det lå både poser av blod og store økser ved fossen. Stabilt.

Öxarárfoss og galni folkur

Vi satte deretter kursen mot Haukadalur, en dal inneholdende det berømte naturfenomenet geysir. På veien dit fikk vi virkelig testet firehjulstrekken på bilene med kjøring på både gjørme og vann. Therese frydet seg da hun til og med fikk kjøre rett over en liten elv. Bente og Are Stian drev positiv oppbakking fra baksetet, og hadde nok litt lyst å kjøre selv, innerst inne. Det gikk utmerket og vi fikk humpet oss helt frem til geysirland. Vi fikk i oss litt turistfellemat og gikk så over veien for å beskue sprøytende vann.

Marius tar på låge byggverk

Geysiren Geysir (som har gitt navn til dette fenomenet) er for tiden i ro i mangel på jordskjelv, men dens noe mindre nabo Strokkur har jevnlige utbrudd ca hvert femte minutt. Strokkur skuffet ikke og vi fikk observert flere artige utbrudd. Fascinerende å se naturkreftene i all sin prakt!

Hætt vatten

Ventetiden ga rom for å tenke over viktige saker

Strokkur in action

Lukten fra myrer og småkokende bekker nedenfor kunne man dog vært foruten. En ekstrem prompelukt ala råtne egg.

Islands ekleste lukt

Den søteste Geysiren

Neste punkt på turen var mektige Gullfoss. Fossen har en høyde på 32 meter fordelt på to fall, med et juv nedenfor på hele 70 meter.

Gullfoss

Litt slitne etter all reisingen tok vi så turen ned igjen til Laugarvatn der vi fikk byttet til badetøy og kastet oss ut i varmt vann. Bassenget der var ikke oppvarmet av naturlige kilder, men kjentes veldig godt ut for det. De hadde dog noen badstu-lignende rom oppvarmet med fiseluktende gass. Vi likte vannet bedre, selv om dampen skulle være innmari sunt for huden. Temperaturen i disse badstuene ble helt styrt av naturen og kunne plutselig stige til altfor varmt. Moder jord har full kontroll på termostaten. Eller ingen kontroll, alt ettersom. Laugarvatn er en såkalt geotermisk innsjø, og blir varmet opp av de samme naturkreftene som badstuene og det var derfor ikke lov å svømme i vannet, i tilfelle man skulle plutselig bli posjert. De mer temperaturkontrollerte bassengene utendørs var både deilige og trygge.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur

Vel hjemme igjen på hotellet rakk Therese og Christopher akkurat å levere bilen og komme tilbake før vi hadde reservert bord for kvelden på Hamborgarafabrikkan, som overraskende nok har valgt å spesialisere seg på hamburgere. Hamburgerne var gode, og patymuggene med øl ligeså, selv om servicen ikke akkurat lå på samme nivå. Når klokken nærmet seg stengetid kjørte dog servitøren oss på byen, et artig tiltak, og hadde de lagt resten av servicen på samme nivå hadde de hatt en rett så bra restaurant.

Videre fikk vi festet langt ut i de små timer. Sagaøya er kjent for et henrivende natteliv, og nattklubbene stenger ikke før i morgentimene. Islendinger er glade i å feste, og de er glade i å stå i kø.