Uansett sjekket vi ut av vårt flotte hotell i Sydney før vi enkelt tok toget ut til Sydney Airport. Nok en gang mislyktes vi å bruke opp lokal valuta (selv om både tørket kengurukjøtt, boomerang og didgeridoo fristet i taxfree-butikken) så vi endte opp med å veksle inn til de nokså like amerikanske dollarene, og vi var klare for flyturen vi har gruet oss mest til denne turen, grunnet flylengden på 13 timer og 40 minutter.
Denne frykten skulle vise seg å være totalt ubegrunnet, ettersom Qantas herved kåres til verdens beste flyselskap, utelukkende basert på egen flyerfaring naturligvis. Qantas er Australias største flyselskap, og favorittflyselskapet til Rainman (http://www.youtube.com/watch?v=kJZQkslDBjM).
Flyet som fraktet oss over Stillehavet var en Airbus A380-800, bedre kjent som verdens største passasjerfly.
Sete 63A og 63B viste seg å være ganske langt fremme i økonomiklassen (heia størrelsen) og når 63C (i likhet med mange andre) ikke møtte opp ble det en meget behagelig opplevelse til tross for flytiden. Med så få (relativt sett) mennesker i kabinen ble det mye stillere i kabinen enn vanlig og dermed lettere å sove. Servicenivået var helt upåklagelig, til middagen (med 3(!) alternativer) bestemte vi oss begge for biffragu med potetmos, squash, gulerøtter, og ferske(for en gangs skyld) rundstykker til hovedrett, sammen med australsk(naturligvis) rødvin. Forretten var salat med fetaost og en meget god edikk/balsamico-dressing. Til flymat å være smakte dette utmerket, ingenting var brent, maten var varm og drikken kald. Rett og slett ikke verst, men så kom det som overrasket oss og bidrar sterkt til vår uofisielle kåring.
Gavene kom på løpende bånd, med dessert, sjokolade, frukt-is og kakao med marsmallows.
Flyet virket dessuten til å være ganske nytt med meget store og fine individuelle lcd-skjermer inneholdende masse serier og filmer. Økonomiklassen til Qantas er uten sammenligning den beste undertegnede har vært borti og anbefales på det sterkeste.
Flyet gikk klokken 1500 tirsdag Sydney-tid, og med litt over 13 timers flytid samt krysning av 5 tidssoner østover skulle det gjøre klokken til litt over kl 0900. Vrien kommer i at man også krysser den internasjonale datolinjen, slik at vi altså landet kl 0900 tirsdag, 6 timer før vi dro. Vi er nå kommet til turens farligste destinasjon, både når det gjelder gjengoppgjør og ran/tyveri. Der et noen områder vi ikke engang bør kjøre gjennom på dagtid, og absolutt ikke gå i. Det er notert og paranoien har meldt seg allerede.
Etter å ha svart riktig på alle spørsmålene til Homeland Security fikk vi endelig sette benene våre på amerikansk jord. Vi var faktisk igjennom to små intervju og passkontroller, og enda glidde vi praktisk talt igjennom, sammenlignet med andre vi så rundt oss. Vi hadde vi på forhånd reservert leiebil, og med en kjapp tur i Avis' Rental Car Shuttle kom vi til Avis-kontoret der vi fikk utlevert bil og leid oss gps. Vi kranglet litt med den underveis og etter noen få u-svinger fant vi hotellet vårt her i Marina del Rey, sør i denne store byen. En kuriositet er at de velger å henge skiltene sine omvendt av våre, slik at det skiltet i gaten vi er på viser navnet på gaten som krysser. Det tok litt tid å forstå for jetlaggede hoder. Los Angeles er mer et lappeteppe av mindre nabolag enn en tradisjonell storby med ett sentrum, og vi skal visst bare innstille oss på å kjøre litt. Krysser fingrene for at vi er godt forsikret og slipper noen uhell!
Til tross for flere sovetimer enn vanlig på flyet unnet vi oss noen ekstra timer på øyet etter innsjekk på vårt inn, som virker svært familiedrevet, og ligger i marinaen rett ved Venice beach.
 |
| Venice Beach |
 |
| Surferne går aldri hjem |
 |
| Kanal |
 |
| Kanal by night |
Åh, det høres så KJEKT ut!
SvarSlett