Til tross for nattens motarbeidelser fra United Airlines fikk vi noen få timer søvn slik at vi kom oss gjennom Logan International Airport og ut på gaten til noen deilige minusgrader. Heldigvis var det til tider sterk vind slik at det kjentes mer ut som -50. Forfriskende der altså, all rest av hjemlengsel kurert på et blunk.
 |
| Neida, det er ikke kaldt |
Ved hjelp av transferbuss og t-bane fant vi enkelt hotellet, som til all hell hadde et rom klart til oss tidlig på morgenen slik at vi fikk lagt på søvnen med noen nødvendige timer. Rommet er stort og fint og har til og med en balkong som skal bli deilig å kose seg på i minusgradene.
 |
| Deler av Boston skyline |
Da vi endelig fant igjen kreftene, satte vi kursen mot North and West end for å utforske det som skal være en smak av Italia, og er i følge boken vår verdt å oppleve. Det var veldig mange italienere der, kanskje ikke så overraskende. Det er et ganske så autentisk italiensk område, både på kultur og mat. Vi gikk en runde igjennom strøket før vi dro videre til sports-pub området rundt TD-garden, hjemmebanen til Boston Bruins og Boston Celtics. Vi fikk testet noen steder før vi tok banen hjem igjen, litt trøttere enn vanlig. Da vi kom hjem hadde sikkerhetslåsen på døren vår slått seg på innenfra, så vi kom ikke inn, og måtte ha hjelp fra vakter for å komme hjem. Det ordet seg likevel med spesialverktøyet han hadde, det var visstnok ikke første gang det har skjedd. Jaja, vi er iallefall trygge der inne, vi kommer jo knapt inn selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar