Siste bil-etappe sto på planen og vi forlater Carmel, i lave sko - siden det er forbudt med hæler over 2 inches i denne byen. Det er fordi de ikke ønsker at folk skal falle og skade seg, eller trakke over og vrikke benet. Flate sko tiltross, Therese klarte det likevel, og stupte langflat rett på trynet. Etter at Therese fikk reist seg opp igjen fra blomsterbeddet utenfor hotellet satte vi oss i Chevyen en siste gang og gjorde unna de siste timene med kjøring nordover.
Vi fant fort ut at San Francisco er en ganske så håpløs by å både kjøre og parkere i, så etter å ha droppet av koffertene på hotellet kjørte vi til Avis slik at vi nå igjen er fotgjengere. Ganske fornøyde med en skadefri tur.
 |
| Første møte med San Francisco |
Vi kom frem til San Francisco litt før skjema siden vi ikke kom oss til hullet i bakken, og tenkte at vi fikk utforske vårt nabolag i stedet. Vi bor midt i mellom Chinatown og Little italy, og det kryr av små spiserier og puber, ispedd litt strippebuler. Vi har funnet ut at man drikker på saloons i San Fransisco, som er lange bardisker med godt utvalg av øl. Akkurat som vi liker det.
Vi begynte med et lite måltid på La Trieste, der mellom annet Coppola jobbet med manuset til selveste Gudfaren. Da han bak disken fant ut at vi var norske ble han veldig glad for å kunne vise oss et bilde av Thomas Nordseth-Tiller som hang på veggen. Det var altså der manuset til Max Manus ble skrevet da Nordseth-Tiller gikk på skole her i San Fransisco. Han fortalte stolt at familien hans fortsatt reiser på besøk til cafeen.
 |
| Til minne om Nordseth-Tiller |
Vi gikk deretter videre til en saloon med gode drikker og hyggelige mennesker og ble der i et knippe runder. Amerikanerne imponerer stadig med sin hang til smalltalk og samtaler med fremmede, så vi fikk et knippe tips som sikkert kan komme til nytte på vår videre utforskning av byen.
 |
| Bandet var oppe over takviften |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar