San Francisco dag 4

Dagens turistmål var å teste ut de eldgamle trikkene som farer opp og ned bakkene her i byen. En gang i tiden fungerte de som transportmiddel, det gjør de for så vidt også i dag, men i hovedsak fylles de opp av turister som en slags tivoliattraksjon.

Museumstrikk klar til avgang

Hvor mange menn trengs det for å snu en trikk? Svaret er 4

Vi gikk derfor opp til Fisherman's Wharf som er utgangspunktet for en av linjene. Etter et stykke tid i kø, fikk vi endelig klatre ombord i museumsgjenstanden og kjøre avgårde. Bakke opp og bakke ned gikk det, og en noget svett trikkefører Syversen. Trikkene er jo som nevnt gamle, og blir kjørt med to kjempespaker og en pedal. Han måtte bruke hele kroppen og mange muskler for å bremse doningen i nedoverbakke, og det luktet bokstavelig talt svidd. Det er visst slik at 80% av søkerne til trikkesjåførjobbene, stryker på styrkeprøven. Du skal ikke være pinglete for å operere dette maskineriet. Personlig syns vi de kunne bremset litt mindre nedover for å virkelig få tivolifølelsen.

Weeeee

Trikketuren endte i downtown, og det var som sentrum flest. San Francisco er ikke glad i kjeder, så det var kun der nede vi fant de store varehusene og merkevarekjedene. Siden vi shopper lite, ble det bare en lett lunch, før vi skulle utforske hippiemiljøet. Norske som vi er fant vi ut at vi kunne gå dit, en tur på ca 30min gange. Lite visste vi at for å komme dit, måtte vi rusle igjennom det skumleste strøket i byen, klokka var midt på dagen, sola skinte og vi følte oss langt fra trygge. Senere fikk vi også vite at lokalbefolkningen unngår dette området fordi det kan være farlig, også på dagtid, og spesielt når det er mørkt. Vi fikk fart på oss da, og det gikk jo helt fint, men vi fant ut at det var lurt å ta taxi hjem. Hippieområdet er fyllt med salg av "medisinsk marihuana" og fargerike bygg og puber/cafeer av alle slag.

Fargerike bygninger

Det var her hele flower power-opplegget begynte og her både Jimi Hendrix og Janice Joplin bodde og laget musikk. Vi fant faktisk selveste huset til Janice, og Hous of the greatful dead, noe som ikke sier oss så mye, men visst var en lykkelig flowerpower-gjeng med hang til musikk og narkotika.

Huset til Janice

I dette strøket jobbet også en kar vi møtte tidligere i uka, og vi stakk innom for å hilse på. Han er bartender, og lagde morsomme drinker til oss, før vi tok en taxi hjem. Han heter forøvrig Craig, så vi fikk gleden av å rope /(ey, Craig!) før vi humret i skjegget.