San Francisco - Boston

Siden dette var vår siste dag i San Francisco sjekket vi ut av hotellet og satte ut på en siste vandring ettersom flyet ikke gikk før sent på kvelden. Therese fikk sett igjen sine elskede sjøløver og vi fikk en fin spasertur langs alle pirene på vår siste sommerdag på noen måneder.

Vi bestilte en airport-shuttle fra hotellet og som vanlig med slike tjenester dukket minibussen lenge etter avtalt tid. Heldigvis tok kjøretiden til flyplassen ca 1/10 av oppgitt tid slik at vi allikevel kom til flyplassen i god tid. Vi sjekket inn på fortauet, noe som jo er helt normalt. Der betalte vi også 50 dollars for å få med bagasjen, dette kunne nemlig ikke inkluderes i billettprisen da vi bestilte på internett. Etter en treg sikkerhetskontroll med full kropps-scanning fikk vi oss en brokkolisuppe og var klare til avgang med United Airlines.

Innsjekking på fortauet

Etter å ha kåret Qantas til verdens beste flyselskap for noen uker siden kåres herved United til verdens dårligste. At disse i følge Skytrax skal ha samme servicenivå som SAS og Norwegian er helt på trynet. United er et bedrident flyselskap uten noen form for service. Ingen flyvertinner hilste på oss på noe tidspunkt, de var opptatt med å prate med hverandre og de hadde ingen form for service under hele flyturen. Forsinket var vi også. Kanskje ikke helt i Star alliance-klasse, vi stiller iallefall spørsmål ved deres medlemskap.

De flydde et eldgammelt Boeing 757-200, et fly som ikke lenger produseres. Etter avgang ble lyset dimmet og vi var klare for å få litt søvn ettersom det var morgen når vi ankom Boston. United ville det annerledes og valgte i stedet å sette på en eller annen dårlig film på alle 14-tommer billedrørs-tvene slik at kabinen da ble fullt  opplyst igjen. Trøsten får være at setet også fungerer som flytepute, bare å rive det løst på vei ut, og man slipper å klusse med redningsvest og slikt. God natt.

Erik prøver å sove