Los Angeles - Las Vegas

Vi stod tidlig opp, og etter å ha fått noen Las Vegas-råd fra en svensk-finne under frokosten kom vi i bilen og av gårde klokken 8:30. Vår gps-venninne stipulerte ankomsttid til Las Vegas til 14 så vi håpet å komme frem til hvertfall klokken 16. Det viste seg derimot at denne bilturen skulle gå som en drøm, vi kom raskt ut av LA og vi lå for det meste og cruiset i mellom 70-80 "miles per hour" på veier med 2 til 8 felt i hver retning. 

Chevy'en klar for raodtrip

Det var lite annet enn ørken en periode

Da vi krysset grensen til Nevada var det imidlertid best å sette på cruisekontrollen, for der var store skilt som annonserte nulltoleranse på alle trafikkforeseelser og higwaypolice var godt synlig. På tross av tydelige advarsler kjøre vi forbi en etter en som måtte stoppe for en snakk med de svartkledde sheriffene. 

Etter noen innlagte stopp, blant annet hver vår "stack of pancakes" på en Diner langs veien, rullet vi inn på The Strip i Las Vegas ganske nøyaktig klokken 14.

En gammeldags diner

Pancakes, American style

Vi fikk parkert bilen for helgen (don't drink and drive) og etter litt venting på at rommet skulle bli ferdig, fikk vi åpnet døren til vår Tower Spa Suite på MGM Grand Hotel and Casino. MGM var verdens største hotell for inntil noen år siden, da noen i midtøsten fant ut at de måtte være størst på det og.

Rommet er fantastisk stort og fint, vi har blant annet hver vår vask, og et eget boblebadekar på rommet. Therese brukte vel knapt ti minutt før hun var på plass.

Koser a seg da, vettu

Det koster å være kar i Vegas, det er sikkert. Vi hadde tenkt å ta en øl fra minibaren fordi prisene ikke var aller verst (8$), men oppdaget takk og lov det lille "fylle på minibaren-gebyret"(50$) før vi løftet ølflasken ut av minibaren, som selvfølelig er trykkutløst. Har du løftet ølen, har du kjøpt den for da totalsum 58$. Ølen på bildet over er kjøpt i en av kioskene her, og var mer normalt priset.

Å være på MGM er litt som å være på Kiel-fergen på steroider. Det er en salig blanding av mennesker, antrekk og rariteter(noen var så fulle allerede kl 14 at de knapt klarte å signere innsjekkingspapirene) og det er alt man kan tenke seg under ett tak, slik at man egentlig ikke trenger å gå ut. Det gjorde vi da heller ikke. Vi hadde mer enn nok med å prøve å finne rundt på hotellet, mellom terningspill, kortspill og automater. Det burde fulgt med et kart ved innsjekkingen. 

Erik spiller på det han kaller "sluts'a"

Mangler bare rullatoren parkert ved siden av

Vi spiste middag på en av de utallige restaurantene her, før vi klarte å spille vekk noen Dollar, som de store gamblerne vi jo er. Therese var så stolt da hun hadde fått sin ene gamble-dollar til å bli til fem, før hun spillte vekk alt sammen igjen. Det var noen som en gang sa at huset vinner tilslutt. 

Når man vinner får man voucher

En av de artigste barene på hotellet er en som ser ut som en sunn juicebar, men som i virkeligheten bare serverer enorme slush-drinker, og gele-shots. Der kan man kjøpe en gedigen plastkopp og få billig refill resten av oppholdet. Vi hakket tenner allerede etter en liten en, så vi sto over kjempekoppen. En gele-shot måtte også prøves, siden det er rett så uramerikansk. Bartenderen syns ikke vi helt hadde teken, så han måtte demonstrere hvordan det skulle gjøres. Ned gikk den tilslutt, dog uten særlig bra stilkarakter. Det var farlige saker, for den kjente man godt etterhvert. 

Sunneste baren på hotellet

Så da ble det barhopping resten av kvelden, fra øl i resturantbaren, og gamblerbaren, skiskyting i reprise på en bar der arbeidsantrekket neppe ville vært godkjent i gamlelandet, til å snakke med en bartender som hadde norske aner og var glad i geitost, til ekssoldater på kun 23 år. Da vi gikk i seng, var festen langt fra over, og den er neppe det når vi kommer ned igjen heller.