Ho Chi Minh City dag 2

Etter en liten fredagsfest kommer her en litt forsinket oppdatering på vår første hele dag her i Vietnam.

Etter frokost på hotellet gikk vi i gang med "Walking tour of old Saigon" hentet fra guideboken vår, som geleidet oss gjennom enormt mange historiske bygg og begivenheter fra byen. Byen er særdeles varm og støyende, men med cafepauser 1 gang i timen holdt vi humøret og hydreringen oppe.

23/9-parken

Til lunch spiste vi den lokale retten Pho, eller Føøø, som vi kaller den, bestående av kraft, nudler, vårløk, løk, gressløk og en type kjøtt. Det kan være både kylling, kjøttboller eller biff alt etter eget ønske.

Føøøøøø

I en park foran operahuset, som franskmennene bygde da de regjerte i landet, fikk vi en gjennomgang av den militære historien til Vietnam. Den var intet mindre enn ærefull, og vi lærte at Vietnam har det beste og mest erfarne militæret i verden. Parken var i seg selv fin med mange flotte blomster inn i mellom plansjene med informasjon.

Therese lærer mye nytt

Militærhistorie i vakre omgivelser

Vi var også innom bygget der sjefene jobber. Der var det nok en nydelig park der kronen på verket var en stor statue av Mr. Ho Chi Minh. Det var ikke lov å ta bilder nær bygget av sikkerhetshensyn.

Erik og Ho Chi Minh

Rådhuset

Franskmennene har satt preg på byen i sin tid. De har mellom annet bygd en eksakt kopi av Notre Dame midt i District 1 her i Saigon. Da tenker du kanskje at det er da ikke sånn den ser ut, og at dette må være verdens dårligste kopi. Det tenkte iallefall vi, før litt nøyere lesning fortalte oss at det er en kopi av Notre Dame i Normandie. Den har vi aldri sett, så da får vi vel bare stole på at det stemmer. Alt av materialer ble bragt inn fra Frankrike.

Notre Dame ala Normandie

Franskmennene ga seg ikke med det. Det store postkontoret er det også de som sto for, og det er tegnet av ingen ringere en Mr Gustav Eiffel him self. 

Postkontoret

Videre på runden vår traff vi på en gjeng med søte barn. Hva de syslet med er noe uklart, men det så ut for oss som en blanding mellom speideren, skole og korpsøving. De spilte, messet i kor og gjorde honnør i små søte uniformer. Flagget var fremme og de behandlet det med ærefrykt. Kanskje de øvet til sin nasjonaldag?

Honnør til flagget

Det som kanskje gjorde størst inntrykk var besøk på det som nå heter Reunification Palace, som var hovedbasen for Sør-Vietnam, inntil de måtte gi tapt 30. april 1975. Det var portene på dette bygget en stridsvogn fra de Nord-Vietnamesiske styrkene kjørte gjennom, bilder som gikk verden over.

Reunification Palace

Årsmøte i kommunistpartiet, Kamerat Heggedal poserer med Kamerat Minh

Årsmøte i kommunistpartiet, Kamerat Helmersen avgir stemme

 Bygget var på fire etasjer og hadde et tydelig preg av storhet bak en fasade som skrek av moderne bygg på 60-tallet. Vi begynte i første etasje som inneholdt storsal og møterom, før vi fortsatte opp i andre etasje som var kontorer og mer formelle stuer og spiserom. Tredje etasje var kino, soverom og casino, før man i fjerde hadde dansesal og terasse. Ja her manglet da ingenting. Her kunne man også i dag kjøpe seg noe godt å drikke. 

Audiens hos visepresidenten

Her viser de et amerikansk helikopter av samme type som US forces rømte i da de tapte krigen

Øl på terassen, man ser dansesalen og pianoet i bakgrunnen

Utsikten fra terassen på Reunification Palace var flott, og vi kan tenke oss at de koste seg da de endelig fikk klørne i bygget etter at USA måtte gi opp okkupasjonen av Vietnam.

Lokalt øl - sjelden har mannen i baren blitt så glad som da turistene ville smake på favorittølet hans.

Det var imidlertid kjelleren som gjorde størst inntrykk på oss. Det ene rommet, "exhibition-room" viste en noe ensidig fremstilling av krigen, og det må ha vært særdeles spesielt for de mange amerikanske turistene å besøke dette rommet.

Erik i bunkeren

Vi skal vel ikke skryte på oss å kunne mye om Vietnamkrigen, men at det vi lærte i dette palasset var ispedd en smule propaganda er ikke til å komme i fra. Det er vanskelig å beskrive følelsen vi hadde da vi gikk derfra - men den var ikke god. For en amerikaner må det være helt absurd. I andre litt mer nyanserte medier har vi forstått at "frigjørelsen" av Saigon ikke gikk helt smertefritt for seg da de selv ikke anså seg som okkuperte, men fri. Hvem som sitter med sannheten er vanskelig å si.

Siste punkt på gåturen var drinker i 23. etasje på Shri, med fantastisk utsikt over byen. Vi besøkte også en annen skybar, før vi bevegde oss ned på bakken før hele budsjettet var brukt opp. Også i denne byen betaler man sykt store tillegg for utsikt.

Fredagspils

Solen har gått ned og Saigon har tent lys

Blinkende lys liker de svært godt

Vel nede på bakken fant vi kule Le Bar, der Dong'en rekker langt lenger. Vår gode bartender lager en Jug med Kaptein og cola - noe vi senere skal få angre dypt på. Han drev og lærte seg engelsk så han snakket mye med oss. Han kommer fra en liten by nord for Ho Chi Minh og har aldri reist til nordvietnam. Han er 24 år og skal reise hjem og besøke sin mor i helgen. Så da vet både vi og du det.

Kapteinen og bartenderen

Sosiale som vi er, slo vi oss ned sammen med de lokale og prøvde å lære oss deres drikkeleker. Therese kom relativt greit inn i flere av de, mens Erik fortsatt ikke helt forstår konseptet. Moro var det uansett.

Drikkkelek

Gruppebilde

Det ble en lærerik dag med en morsom finale. Etter å ha danset Gangnam style med lokale fant vi ut at det var på tide å danse hjemover.