Ko Lanta dag 3

I dag leide vi oss en scooter for å kjøre nedover vestkysten av Ko Lanta til den flotte nasjonalparken helt syd her på øya. Det satt ganske langt inne hos Hr. Helmersen å bli med på slike ville stunt som å leie en scooter. Derfor var det kanskje like greit at det var Therese som signerte kontrakten der det ettertrykkelig sto at alt var vårt ansvar fra påkjørte kattunger til større helikopterulykker. Kontrollspørsmålet var: "Har du kjørt før?" Therese svare fint: "Ja; jeg har sertifikat". Det var godt nok og vi fikk låne scooter. Han forsto vel etterhvert at vi ikke kunne noe som helst om scooter da han til slutt måtte hjelpe oss å starte doningen, samt å kort greie ut om det å kjøre på "feil" side av veien. Heldigvis tar folk flest lett på det å følge trafikkregler her på øya. Veien ned til parken gikk bokstavelig talt bakke opp og bakke ned, men vi fant fram. Her fant vi både fin utsikt og i overkant sultne aper. Det står det forøvrig flere advarsler om både her og der, og det var helt riktig.

En ape som fant en kjeks, sannsynligvis en kvinneape..

Erik foran fyret som kjennetegner nasjonalparken

Etter en kort vandring nærmer vi oss utsiktspunktet

Utsikten var fantastisk

Nasjonalparken illustrerer godt det vi har sett her på Ko Lanta; lange sandstrender, kombinert med krappe fjellformasjoner og klipper.

Therese poserer på det som føltes som verdens ende

Spissen av nasjonalparken og øya som skiller klipper og sandstrand

Aggressiv drittape

Frittgående aper gikk overalt og de var meget lystne på isen vi kjøpte. Eksemplaret ovenfor hoppet to sekunder etter bildet ble tatt frem og viste tenner og knurret på apevis. Therese ble dritredd og måtte hvine litt, før den ca 4 år gamle livvakten vår kom med spretterten og sørget for ordna forhold igjen. Heldigvis kom vi fra det med både isen og livet i behold.

Etter denne skrekkopplevelsen kjørte vi nordover igjen og over til østkysten på leting etter "old town" noe vi aldri fant. Vi kjørte både mot nord og sør uten hell, helt til vi var så støle i rumpa at vi ikke hadde annet valg enn å sett kursen hjemover. Det ble en heller meningsløs runde til vi kom tilbake til resorten. Vi kan si mye om veiene her på Ko Lanta, men hullete er de i alle fall. Kombinert med nesten flate dekk på kvalitets-scooteren ble det slitsomt i lengden. Vi noterer likevel at vi nå kan kjøre scooter. Gjennomsnittsfart første tur var vel ca 30 km/t mot siste opp i 65 km/t. Og ja, alle foreldre: vi var to av få som forlangte hjelm!

Etter lunch og litt dusj/bading i alt for mye aftersun tok vi turen ut igjen til resortens restaurant for middag og lovnad om visning av 2 kamper fra Premier League. Maten falt som vanlig i smak, og jaggu gjorde ikke fotballen det også. I en av toalett-pausene derimot støtte vi på en ny samboer som vi ikke helt har ønske om å bo sammen med.

Møt Liza Lizzard

Det er i følge Jazz (Yas?), vår kelner, en gekko. Det får så være, men den kan sannsynligvis spise oss likevel. Håper hun sjekker ut av rommet snarest.

Gutter, fotball og øl, kontinent spiller ingen rolle

Når kampen ender godt blir Erik glad og det smitter videre på alle som er tilstede. Takk for i kveld eller Kap kun ka/krap, om du vil.