Sydney dag 2

Vi begynte dagen med en rusletur gjennom Woolloomooloo ( Ja, med 8 o'er), uttale som illustrert her:

Bare si det i raskt tempo

Dette er et område som for ikke så altfor lenge siden var et såkalt slumområde og har siste tiår gjennomgått en stor forandring til nå nesten et litt sossete område. Særlig nede ved havnen der det er litt som på Tjuvholmen hjemme i Oslo. Litt lenger inn i gatene var det likevel fortsatt preg av historien, med flere uteliggere og triste skjebner. Noe vi har lagt merke til her i Sydney er at de har "alkoholfrie soner" her og der på offentlige steder. Store deler av Woolloomooloo var alkoholfritt, men de hadde sine papirposer tett på kroppen likevel.

Vi besøkte en pai- og pølsekiosk, nemlig Harry's Cafe de Wheels, som ble åpnet helt tilbake i 1938 og har vert åpen siden, med unntak av da Harry var i aktiv tjeneste for militæret. Kiosken er kjent for å ha servert enkel mat til alle mulige slags mennesker fra Frank Sinatra til Pamela Anderson. Så da kunne ikke vi være dårligere og stoppet for en snack.

Pie and peas fristet ikke selv om det er spesialiteten, så det ble hotdog med mash

Etter å ha vandret rundt og sett på Finger Wharf, et gammelt verft som var truet av rivning til arbeiderne selv tok affere og reddet det, og i dag fremstår som en moderne marina med restauranter og cafeer, samt leiligheter i luksusklassen. Den gamle strukturen er restaurert og beholdt slik den var.

Finger Wharf

Turen gikk videre til diverse museum og kunstprosjekter som vi beundret stort utenfra, før vi endte på den lokale pub'en i Woolloomooloo. Da var vi så nær King Cross som er kjent som et festområde, at vi tenkte vi måtte ta turen. Det var en kjempeskuffelse. Der var det store nattklubber og utesteder over flere etasjer, samt et utall av strippebuler og andre lugubre fasiliteter. Kan sikkert være artig det, om det er det man er ute etter, men vi hadde heller lyst å finne pub'er med sjel og ruslet videre mot det regnbuefargede strøket. Der pleier det alltid å være hyggelig.

På veien begynte vi å bli lystne på middag og støtte på en restaurant som så fristende ut, Universal av Christine Manfield, som i følge hun selv er "one of Australia's most celebrated chefs". I vår turistbok beskrevet som en god fusion-restaurant med retter som skal deles. Det hørtes jo godt ut og vi stilte oss opp for å få bord. Therese følte seg plutselig svært lite pen i tøyet og vi var usikre på om vi egentlig fikk bord i det hele tatt. Det viste seg at vår bekymring var helt uten grunn og vi ble mottatt med slik varme og service at våre norske hjerter ble nesten ille til mote. Konseptet var enkelt - selv om Bjørn Kjos svettet litt der han lå i lommen da vi sveipet over prisene. Det er da ikke hver dag vi skeier ut, så vi hoppet bukk over budsjettet resten av kvelden. Vi valgte fem retter som vi delte og Erik slo til med dessert til slutt. Vi har prøvd å huske hva vi spiste og det var ca dette:

Kingfish sashimi med grillet ål og limegele

Grillet mørbrad med syrlig salat, mandarin og cashewnøtter

And szechuan med kamskjell

Kaninkjøtt og potet i noe vi har glemt

Viltkjøtt med linser og geitost-sigar

Maten falt i smak, med unntak av mørbraden som vi syns hadde for mye syrlighet til at resten av smakene kom godt nok frem og vi svarte ærlig da kelneren spurte hva vi syns. Etter en kort samtale med kokken kom han tilbake og fortalte at det var slik retten skulle være, men siden den ikke falt i smak så ble den ikke med på regningen. Beskjedne nordmenn som vi er, fullstendig uvant med så god service, prøvde vi å trekke tilbake det vi hadde sagt, men det var ifølge kelneren ikke noe vi skulle tenke på, for man skulle nyte alle rettene, det var konseptet til kokken. Rettene var ellers helt nydelige, og noe utfordrende for smaksløkene. Veldig spennende opplevelse. Desserten til Erik var helt fantastisk og også kåret til Australias beste dessert tidligere.

Gaytime goes nuts - iskrem, karamellparfait, sjokolade og saltede og karamelliserte hasselnøtter

Mette og lykkelige labbet vi videre til en "hemmelig" pub som lå i en sidegate uten skilt og bak en anonym dør. Vi fant det omsider, og det var vi ikke akkurat alene om, så helt hemmelig var det nok ikke. 

Ferskpresset eplemos med valgfri sprit

Elg i solnedgang

Det var nesten fullt og god stemning. Vi drakk blant annet en lokal spesialitet, en epledrikk, og ble venn med flere utstoppede dyr som var rundt om i lokalet.