Singapore - Sydney

Da var vi kommet frem til vår siste dag i Asia for denne gang. Siden flyet vårt sørover ikke skulle gå før kl 20:15, sjekket vi ut av hotellet og dro på en siste utforskningstur av Singapore. Vi kan trygt si at det fortsatt er mye igjen som vi gjerne skulle sett av denne byen, dessverre rekker vi ikke alt. Anbefaler andre reisende om å sette av lenger tid enn vi hadde.

Første punkt var Newton Food Centre, som dørmannen på hotellet mente var Singapores beste Hawker Centre. På et Hawker Centre er det et stort antall bord man kan sitte ved, omkranset av et utall av boder hvor man kan kjøpe diverse mat. Maten falt vel sånn passe i smak, vi prøvde en lokal rett med ganske så godt tilbehør rundt noe som minte om en litt dvask fiskekake.

Matrett med dvask fiskeklump oppe til høyre

Om man skal oppsummere matopplevelsene våre i de tre asiatiske landene vi har vært i, er landet med den beste maten definitivt Thailand. Både gatematen og cafe/resturantmaten falt for vår del best i smak der, og da særlig i Bangkok der man gikk fra den ene gode smaken til den neste.

Videre gikk turen ned mot Marina Bay Sands, en øy som skal være en slags fremtidsvisjon. Vi startet dog på fastlandet med besøk hos Esplanade, en enorm bygning som arkitektonisk er en hyllest til Durian-frukten.

Durian/Esplanade og Erik

Durian er en merkelig frukt som vi har møtt på i flere av landene her nede, riktig modnet skal den være rett så søt og god, men frukten lukter helt forferdelig. Av denne grunn er den forbudt på metroen (de har egne skilt med "No durians"). Therese mente allikevel at det var en god idé å prøve seg på en durian-is siden alle skryter av denne frukten. Etter at hun innså at hun måtte lukte på den hver gang hun løftet den mot munnen havnet hele isen ganske snart i søppeldunken. Smaken var vel heller ikke så god som folk påstår. Therese vil faktisk gå så langt som å på det sterkeste fraråde å i det hele tatt vurdere å smake eller lukte på Durian.

Fremtidsbyen sett fra havnen

Vi vandret bortover promenaden og oppdaget snart store forberedelser til kinesisk nyttår, "tet". Det er helt klart mange som skal delta i feiringen.

Bygger scener og lager dekorasjoner

Det ventes en del publikum

Videre krysset vi Helix Bridge, en struktur som visstnok ser meget imponerende ut opplyst i led-lys om kvelden, midt på formiddagen i fullt solskinn var den sånn passe. Der så vi også det berømte Lotusbygget, som var ganske flott også for oss uten mastergrad i arkitektur.

Helix Bridge og Erik som dundrer avgårde

Lotusbygget

Videre over til Marina Bay Sands skulle vi, etter å ha tittet litt på shoppingen og den innendørs skøytebanen uten is (så ikke ut som det var så glatt heller), enkelt finne veien over til prosjektet Garden by the bay i følge vår guidebok. Så enkelt var det slett ikke.

Verdens første flytende Louis Vuitton-butikk

Lyst til å skøyte på fliser uten å fryse?

Stemningen sank i takt med tiden som gikk, og Erik ville helst "dra hjem og drite i hele dritthagen". Til slutt kom vi oss frem og det var rett så fint der, med blant annet enorme "fremtidstrær". Vi kunne også se Singapore Flyer, som er verdens største pariserhjul, ca 20 meter høyere enn London Eye.

Fant endelig veien

Singapore Flyer

Ettersom vi hadde litt problemer med rutevalg hadde vi ikke stort med tid til å utforske dette ettersom tiden var inne for å dra tilbake til hotellet og hente bagasjen og sette nesen mot flyplassen. Etter en kort runde kan vi fastslå at det ligner på et fusjon av en film om romvesen fra tidligere tider og flotte planter og blomster.

Nærmer seg landingspunktet for UFO'er

Botanisk hage med ekte og mindre ekte vekster

Etter å ha stått på bussen, metroen, metroen igjen og til slutt på skytrain'et på flyplassen var det deilig å bli kvitt bagasjen på flyplassen. Det virket som om det var litt på nåde at vi kom med flyet, ettersom damen i innsjekkingsluken på død og liv skulle se visakortet som reisen var betalt med. Dette kortet eksisterer ikke lenger ettersom det for lengst har blitt byttet ut med et nytt kort. Ikke aner vi hva hun skulle med dette, reisen var jo for lengst betalt og vi kunne fint dokumentere hvem vi var med våre pass. Hva om noen andre hadde kjøpt reisen til oss? Skulle vi da dratt hjem og hentet de? Etter å ha konsultert med sjefen sin fant hun allikevel ut at vi fikk lov å fly.

Etter å ha løpt flyplassen rundt for å prøve å bruke opp våre Singaporske Dollar (som ikke er så lett ettersom det ikke er lov å ha med seg mat av noe slag inn i Australia) klarte vi til slutt å innse at vi er elendige på shopping og fikk vekslet inn resten i Australske Dollar.

Selve flyturen ble foretatt av British Airways, som logisk nok flyr mellom sine to tidligere kolonistater. Flyet var et stort  to-etasjers Boeing 747-400, med gode fasiliteter. Innimellom en hostende inder ute til venstre, en skrikende baby et sted fremme til høyre og en ubrukelig gneldrete familie på raden bak fikk Erik faktisk sovet 1-2 timer. Therese sov litt mindre. Rett før landing i Sydney fikk vi beskjed om at dersom vi hadde problemer med å puste inn insektsspray burde vi dekke til munn og nese for hele flyet skulle nå sprayes ned ifølge australske lover. Deretter ble både folk og kabin neddusjet og vi ankom vår destinasjon nesten desinfiserte til tollernes fornøyelse. Hva den søte hunden som snuste over oss etter landing synes får vi aldri vite, for det var heldigvis ikke hos oss den stoppet. Flyturen tok drøye 7 timer, pluss 3 timer tidsforskjell, slik at vi nå ligger 10 timer foran dere der hjemme.