Ho Chi Minh City dag 6

Opp sammen med sola og ut på tur! I dag sto Mekongdeltaet på planen. Vi valgte en gruppetur på denne utflukten, noe vi vanligvis ikke gjør. Det er fordi det er litt vanskelig å manøvrere seg gjennom ruten på egenhånd da vi trenger både buss og flere båter. Det ble derfor enkelt og greit å melde seg på bjellesauen og henge med. Vi ble hentet på hotellet av en kar som mente at hans engelske navn var Stifler og kjørt i buss ned til My Tho, som er inngangsbyen til Mekongdeltaet.

Stifler spør etter Stiflers mom - morroklompen

Mekongdeltaet består av en elv som går gjennom flere land og tilslutt sprer seg ut over nedre del av Vietnam, hvor den blir kalt Nine-dragon-river. Dette området er vått og grobunnen god, så de er pr i dag en av verdens største ris-produsenter. De har også flere enorme plantasjer for diverse eksotisk frukt. Mekongdeltaet er i tillegg kjent for flytende marked for både fisk og grønt av alle slag. Flere mennesker både bor og jobber på båtene sine. 

Doningen som ble vår for dagen

Videre tok vi motorbåt over til en honningfarm hvor vi smakte på honning og diverse honningsnacks, før vi ble utsatt for et visst kjøpepress for å kjøpe det de laget på farmen. Teen og honningen var god, og det meste av snacksen og. Ingefær med honning var ikke fullt så godt, men sikkert kjempesunt.

Teaparty

Stifler skulle ha oss til å stikke fingeren inn blant biene for å smake honning rett fra kuben, før han ville vi skulle ta bilder med en pytonslange. Hvorfor den bodde på honningfarmen er noe uvisst, men Hr og Fru Pinglesen takket klokt nei til begge deler.

Russisk rulett med fingeren

Eller death by pyton?

Så vandret vi igjennom plantasjene før vi endre på en cafe inn i bushen der vi fikk smake tropiske frukter og fikk "autentisk folkesang" som f.eks "If you are happy and you know it".

Vandrer blant frukttrær

Deretter gikk vi til neste kanal der vi ble rodd i småbåter av en gammel krok ned elva og ut til motorbåten igjen. Han forsto ikke mye engelsk, men vi skjønte det slik at han jobbet med å ro turister sammen med sin sønn. Trivelig kar, men det stakk kanskje litt i hjertet likevel. Av de pengene vi betalte turselskapet fikk han nok svært lite, så vi måtte gi han litt tips.

Lokal hattetrend 1

Lokal hattetrend 2

Vi kronglet oss ned smale sumper og elveveier med vår kyndige roer. Stifler mente at det var krokodiller i elva, men ikke vet vi. Vi holdt hendene innenfor båten for sikkerhets skyld.

Vår lille båt på vei mot større farvann

Mekongdeltaet er et yndet turistmål og vi var langt fra alene, men store deler av lokalbefolkningen der er fattige, og skolegang er ikke gitt. Stifler fortalte mye om harde kår for lokalbefolkningen, som er helt avhengig av fiske for å overleve. Han ble nesten fra seg av lykke da vi seilte forbi denne båten som illustrerte historien hans.

Lever hele livet på båten

Så dundret vi videre med motorbåten til en kokosnøtt-fabrikk, der de dyrket kokosnøtter og lagde alt fra mat, drikke og godterier av kokosnøtter. Det harde skallet brukte de til å lage tre-dupeditter, både praktiske ting og pynt. Hele nøtten blir brukt, og det som er til overs er brensel i godtefabrikken.

Maler kokoskjøttet

Koker kokoskarameller

Og lager karameller

Mattilsynet ville kanskje ikke være helt overbevist, men det smakte godt.
Derfra tok vi oss med hest og kjerre, eller ponni som vi ville sagt, videre til lunsj i jungelen.

Stakkars lille gamp som slepte minst sin egen vekt i turister

Morgendagens middag spiser dagens lunsjrester

Fra jungelen tok vi en liten motorbåt videre og ut i større farvann der vår faste doning tok oss tilbake til My Tho og buss derfra til Ho Chi Minh. Denne reisen var på ca 50 km, men tok to timer den også. Å være en del av en gruppetur har sine fordeler, med at man opplever mye på kort tid - ting man kanskje ikke ville funnet på egenhånd - og at hele transporten er tilrettelagt. Bakdelen slik vi ser det er at veien ofte er målet - og at man kanskje bidrar til å utnytte både mennesker og dyr på veien. Uansett ble det en lærerik dag.

Dagen ble avsluttet med middag og artige formede isbiter.

Erik Fliresen