Ho Chi Minh City dag 4

I dag våknet vi friske og opplagte og spratt ut av senga med ny energi. Vel, en sannhet med modifikasjoner, men likevel. Vi har begynt å snu litt på døgnet, så det er bare så vidt vi rekker hotellfrokosten. Ja, den av oss som spiser frokost da.

Vi har i dag latt apostlenes hester fått kjørt seg og la ut på tur til Jade Emperer Pagoda. Det lå rett godt gjemt mellom helt "vanlige" hus en god spasertur fra hotellet. Vi fant frem tilslutt etter å ha gått lenger enn langt. På veien møtte vi en kar som tok en siesta i lunsjen, svært praktisk å ha med hengekøye i søppelbilen.

Sove når man sove kan

 Pagodaen er et hellig hus innen Taoismen hvor mange kommer for å be, salig ispedd turister med reisebøker og kamera.

Gårdsplassen

Det var tydeligvis vanlig å ta med småfisk eller små skilpadder og sette ut i to dammer på området, som resulterte etter vår oppfatning i noe uverdige forhold for begge nevnte arter. Det er ikke plass til flere, folkens!

Stakkars små kjemper om plassen

Inne i pagodaen var det inndelt i flere rom der en valgte hvor man ville be - alt etter hva som sto på dagsorden. Vil man unngå helvete var der et rom (forøvrig det vakreste) og ville man noe annet var der et rom for det også. Det ble noe utydelig for oss som ikke til dagen befarer pagodaer.

The Jade Emperor i hovedrommet

Et annet rom med høy aktivitet

Alteret for å unngå helvete

Det som er sikkert var at det i alle rom ble brent røkelse og myrra, og kanskje litt gull attpå. Det var en intens lukt, men det bidro også til en litt høytidelig stemning, selv om røyken var så tett at man knapt så taket.

Etter pagodabesøket ble det utforsking av elvebredden som vel ikke direkte innbydde til et bad.

Bade?

Hvor er Erik?

Da vi hadde vandret oss slitne og møre ned langs elven ble det en velfortjent pause før vi dro til backpackerville for middag og et par pils i kveldingen. Av en eller annen grunn er det ofte blant backpackerne vi ender opp.

Prøver å illustrere trafikkkaoset i denne sidegaten

Trafikken her er stadig imponerende og skummel. Vi tar hverandre i hånden og setter livet til ved hver krysning. Det er et under at vi ennå ikke har sett en ulykke.